Bindingene mellom iskrystallene øker i antall og styrke øker, slik at krystallstrukturen kan oppta større laster.
Ved å holde en viss avstand minsker man belatsningen på snødekket (man utøver mindre stress på snødekket). På vei opp burde man ha en minimum distanse på 10 meter. På vei ned større avstand, ihvertfall 30 meter. Det kan i mange tilfeller være lurt å kun ferdes én og én av gangen i utsatte heng, både på vei opp og ned.
Snøkorn i snødekket som har runde former. Se også: Den internasjonale klassifiseringen for snø på bakken
Bindningene mellom iskrystallene avtar i antall og styrke slik at mindre krefter / laster kan opptas.
Snødekke som er sterkt nok til å bære en person som går på det.
Store, hule krystaller som dannes i kuldeperioder. Kalles også rennsnø eller sukkersnø. Krystallene oppstår som et resultat av en sterk temperaturgradient i snødekket. Laget er som oftest svak og reduserer snødekkets styrke. Se også: Den internasjonale klassifiseringen for snø på bakken
Generell betegnelse på alt terreng som er brattere enn 30°, uansett form eller type terreng.
Maksimal distanse mellom flankene (ytterkantene) til et skredflak.
Høyde av snødekket målt 90 grader på overflaten.
Glidesprekkene går helt ned til bakkenivå og oppstår som et resultat av tilstedeværelsen av vann langs bakkenivå og at underlaget er glatt, som f.eks svaberg eller gressbakke. Ved slike glatte underlag i kombinasjon med vann reduseres friksjonen betraktelig mellom snøen og bakken. Resultatet blir at snøen sklir raskere nedover i de områdene hvor friksjonen mellom snø og bakke er liten og en sprekk i snøen oppstår.
Snø er bundet hvis snøkrystallene har sintret sammen i så stor grad at en isolert blokk av snøen ikke kollapser. Bundet snø er formet gjennom transport og erosjon av vind eller gjennom likevekts omvandling. Bundet snø er nødvendig for at et flak kan løsne og skli ut.
Variasjon i skredfare i løpet av en dag. Skredfare kan variere sterkt i løpet av dagen. Dette er typisk om våren: etter en klar natt er skredfaren lav tidlig på morgenen, men øker i løpet av dagen på grunn av oppvarming dagtid og solstråling.
Høyre eller venstre side av en dal fra bunnen til fjellryggen.
Stort eller svært stort snøskred som når helt ned til dalbunnen.
Dersom det drønner i snødekket er dette et tydelig tegn på at det finnes et svakt lag nede i snødekket som kollapser når det blir belastet. Kalles også woumpf-lyder. Lyden kommer av at luft plutselig blir presset ut av snølaget. Under slike forhold kan fjernutløsning av skred være mulig.
Snø som transporteres av vinden. Transporten av snø begynner ved ca. 4m/s ved veldig lett snø og 10m/s ved en noe hardere snøoverflate.
Utvidet forklaring: Massen av snøen som transporteres av vinden øker med ca. tredje potens av vindhastigheten. Ved en fordobling av vindhastigheten øker snødriften åtte ganger. Maksimal snødrift nås erfaringsmessig ved ca. 20-25m/s fordi snøoverflaten ikke lenger lar seg erodere."
Resultatet av snødrift: Oppsamling av tettpakket snø i leheng som ofte kan være dårlig festet til underliggende snølag. De vanligste områder for drivsnøansamlinger er i nærheten av rygger, renner/bekkedaler, fordypninger og kanter.
Utvidet forklaring: Snøkrystaller som beveges av vinden brytes ned av kollisjonene med overflaten og andre krystaller til 10-20% av sin opprinnelige størrelse (~0,5 mm). Disse små partiklene danner en veldig sterk og tett struktur når de avlagres. Slik dannes det snøflak som utgjør størsteparten av store snøskred.
Størrelse på drivsnøansamlinger (mektighet)
små drivsnøansamlinger: 5 - 20 cm mektighet
middels store drivsnøansamlinger: 20 - 50 cm mektighet
store drivsnøansamlinger: over 50 cm mektighet
Utbredelse på drivsnøansamlinger (i terrenget)
Enkle drivsnøansamlinger: få drivsnøansamlinger med mindre utbredelser
Omfattende drivsnøansamlinger: tallrike, ofte store drivsnøansamlinger i heng med alle eksposisjoner.
Spesielt skredutsatt veistrekning, dvs. bilvei, jernbane eller andre samferdselslinjer.
Himmelretningen som terrenget heller. En nordvendt fjellside har en nordvendt eksposisjon.
Fragmenterte nedbørpartikler og partikler under nedbrytning
Forhold, omstendigheter eller prosesser som kan resultere i skade.
Område der personer eller objekter er utsatt for snøskred. Obs: I skredvarsling blir dette ofte brukt som: Områder der personer ved ferdsel selv kan utløse snøskred Se også: Potensielt fareområde for skred
Snø, oftest på breer, fra foregående år som er sterk omdannet gjennom flere smelte- og frysesykluser.
Fjellside der vinden har avsatt drivsnø
Utløsing av flakskred på avstand. Personen som utløser skredet, befinner seg ikke på selve snøflaket som løsner, men kan selv bli tatt av snøskredet når det kommer ovenfra.
Avstanden fra bruddkanten til nedre begrensning av utløsningsområdet.
Momentan utløsning av et snøflak i en fjellside. De svake lagene i snødekket danner underlaget som skredet kan bevege seg på. Bruddkanten er markert langs øvre del av skredet og står vertikal på terrenget.
Skred der bruddplanet i utløsningsområdet følger bakken
Forsenkning i en skråning som lett samler drivsnø.
Del av snødekket som i motsetning til nysnø ble avlagret ved forrige nedbørsperiode. Gammelsnødekket består av omdannede krystallformer.
Skare på overflaten som gir etter ved belastning.
Bakken eller den glideflaten skredmassene glir på. Må ikke forveksles med det svake laget som bruddforplantningen skjer etter.
Når glidebevegelsene tiltar i hastighet kan de gå over til et glideskred. Utløsning kan forekomme når som helst på døgnet.
Sakte bevegelse av snødekket nedover bakken. Særlig ved isoterm snø på glatte overflater (langt gress, bart fjell) og fuktige overflater (noen millimeter til noen meter per dag). Snødekket kan sprekke opp.
Tungt og vått skred som om våren kan rive med seg jordmonnet i skredbanen. Skredene kan derfor ofte fremstå som en blanding av snø, jord og stein.
Tungt og vått skred som om våren kan rive med seg jordmonnet i skredbanen. Skredene kan derfor ofte fremstå som en blanding av snø, jord og stein.
En markert rygg i terrenget.
Utvidet forklaring: Et høydedrag er ofte en dominerende terrengformasjon som forbinder lite markerte høydepunkt (topper)
Nederste del av skredet som, i motsetning til støvskyen og saltasjonslaget, beveger seg flyttende eller krypende langs med bakken
Stråling som treffer snødekket. Av kortbølget stråling (synlig lys) blir opp mot 90% reflektert, avhengig av snøoverflatens egenskaper. Resten blir tatt opp av overflaten og varmer opp de øverste få cm av snøen. Av langbølgestrålingen (varmestråling) opptas opp mot 100% i snødekket.
Områder som ligger skjermet av alpine fjellvegger som fører til redusert nedbør.
Tynt islag i snøen som dannes ved regn på snødekket eller ved at smeltevann ved intensive smelte/fryseintervaller fryser på tettere sjikt i snødekket. Enkeltkrystaller kan ikke skilles ut i slike lag.
Lik og konstant temperatur gjennom hele snødekket. Typisk om våren når hele snødekket når og forblir 0?C. Snødekket er fuktig eller vått når dette intreffer.
Breis som kalver og der massene stuper utfor et bratt parti. Kan føre til medriving av snø i skredbanen og danne en støvsky av snø og is. Isskred har gjenattte ganger forårsaket større ulykker.
Snøkrystalltype som dannes i kuldeperioder og som kan føre til en type vedvarende svake lag. Krystallene oppstår som et resultat av en sterk temperaturgradient i snødekket og kan oppstå i hele snødekket. Hvis de får vokse seg store kan de danne begerkrystaller. Se også: Den internasjonale klassifiseringen for snø på bakken
Omdannelse av små snøkrystaller til større kantede og begerlignende former. Oppstår ved store temperaturgradienter i snødekket. Store krystaller blir stadig større, mindre oppløser seg. Fører til redusert stabilitet i snøen.
Nysnø utgjør en belastning på snødekket, og kan øke skredfaren. Ved ustabile forhold kan kun noen få cm nysnø utgjøre kritisk nysnømengde.
Skred utløst ved å påføre snødekket en tilleggsbelasting ved en målrettet handling, for eksempel ved nedsprenging, ned skytning, testkjøring osv.
Snøskred (tørr eller våt) som begynner i et punkt og som sprer seg i en pæreaktig form nedover.
Snøskred (tørr eller våt) som begynner i et punkt og som sprer seg i en pæreaktig form nedover.
Snødekke som består av ulike lag. Hvert lag karakteriseres av kornform, kornstørrelse, fasthet, temperatur, vanninnhold og densitet.
Skråning som ligger i le for vinden. Her kan det samle seg mye snø og det kan ofte ligge flere ganger gjennomsnittlig snødybde i slike heng.
nysnø med svært lav tetthet: typisk 30 kg / m³ (pudder)
Nysnøkrystaller forenkler sin form ved å tilstrebe en kuleform. Dette fører til en setning og stabilisering av nysnødekket.
Områder begrenset til en skråning eller dal. Innenfor en region vil ulike snøskredsituasjoner kunne gjelde.
Større område hvor flere enkelte skred kan utløses. Brukes ofte i sammenheng med skredstørrelse 4 og 5
Skred som utløses uten påvirkning fra mennesker, dyr, eksplosiver el.
Nederste synlige del av en fjellvegg , ofte ur der terrenghelningen har en markant overgang. Helningen avtar med fallhøyden. Terrenget under en fjellvegg er vanligvis svært bratt.
Høyde over havet der lufttemperaturen er 0°C i den frie atmosfære.
Nylig falt eller fallende snø (snø som er lite omdannet). Kornstørrelse: 1 til 3 mm. Et snøskredvarsel nevner normalt perioden der nysnøen kom. Se også: Den internasjonale klassifiseringen for snø på bakken
Nysnøtilveksten siden forrige måling, f. eks. ett døgn (24 timer).
Sum av de dagelige nysnømengder over et bestemt tidsrom (f.eks. 3-dagers-nysnøsum).
Fjellområde som ikke henger sammen med et høydedrag
Terreng nært et høydedrag, rygge eller topp som ofte er sterkt påvirket av vind.
Transparente, plateformede iskrystaller som danner seg ved kondensasjon av luftfuktighet på kalde snøoverflater ved sterk utstråling. Se også: Den internasjonale klassifiseringen for snø på bakken
Transparente, plateformede iskrystaller som danner seg ved kondensasjon av luftfuktighet på kalde snøoverflater ved sterk utstråling. Se også: Den internasjonale klassifiseringen for snø på bakken
Område som dekker flere daler, fjelltopper med mer. I snøskredvarsler er regioner gjerne delt etter klimagrenser.
Bratt forsenkning i en fjellside. Ofte sted for akkumulering av driv/fokksnø.
Bratt forsenkning i en fjellside. Ofte sted for drivsnøansamlinger.
Sannsynlighetsbegrep som er produktet av fare og konsekvens. Begrepet gir et mål for sannsynlighet og alvorlighet av en hendelse for liv, helse, eiendom eller miljø i et gitt tidsrom.Tilleggsinfo: I et snøskredvarsel er fare for snøskred estimert, ikke risiko for snøkred.
Fremstikkende og konveks terrengform. Vanligvis avblåst og et sikkert veivalg for å unngå snøskred
Generelt kan snøskred bli utløst som følge av stor tilleggsbelastning, i enkelte tilfeller av liten tilleggsbelastning. Merk: Begrepet blir brukt i formidling av snøskredfare og i daglig varsling.
Overflatestrukturer som blir dannet av vinderosjon. Danner ofte harde strukturer som er vanskelige å forsere på ski eller scooter.
Snøen setter seg pga. likevekts omvandling. Denne prosessen medfører at snøens densitet og fasthet øker.
Sikkerhetstiltak ved ferdsel i skredutsatt terreng. Å opprettholde en avstand mellom personer for å hindre eksponering for skredfare, og dermed redusere risikoen i skredutsatt terreng. Ved sikkerhetsavstand kan også kun en person eksponeres for fare om gangen. Vanligvis brukt under nedstigningen, når én person om gangen kjører ned en bratt skråning.
Områder som blir overvåket av skipatruljer eller myndigheter, og der tekniske hjelpemidler (støtteforbygninger, kunstlig skredutløsning) blir brukt for å redusere skredfaren.
I et nytt snøkrystall vil vannmolekylene med en gang begynne å vandre fra ytterpunkt mot kjernen av snøkrystallet (fra krystall"armene" til sentrum av krystallet). Dette skjer på grunn av mikroforskjeller i damptrykk rundt ulike deler av krystallet. Snøkornene blir i prosessen mindre i omfang ettersom armene forsvinner, snødekket synker derfor sammen og blir mer kompakt. Kontaktpunkene mot nabokornene, isbruer, blir flere og mer robuste.
Snølag som blir svært hardt gjennom smelte/frysesykluser eller ved sterk vindpåvirkning.
Snødriftavlagring som dannes på lésiden av topper og rygger. Skavler kan henge ut i friluft og terrenget kan virke mye bredere enn det er. Derfor kan det være farlig å gå til kanten av skavler. Skavler som brekker og faller ned kan utløse større skred lengre ned i et heng.
Maksimal høyde over havet der skogen fortsatt kan vokse. Skogsgrensen er avhengig av klima og landbruk i et område.
Man snakker om en skråningskant der terrenghelningen øker markant. Her samles ofte drivsnø/vindtransportert snø til skavler.
Rask massebevegelse av snø som beveger seg langs bakken. Også kalt ras.
Størrelse på snøskred, klassifisert etter skadepotensiale, utløpslengde og dimensjon.
Størrelse 1: Små
Størrelse 2: Middels
Størrelse 3: Store
Størrelse 4: Svært store
Størrelse 5: Ekstremt store
En vei- eller jernbanestrekning som ligger i eller nære en skredbane
Del av terrenget som ikke påvirkes av solstråling
Utvidet forklaring: Midvinters når solen står lavt er slike områder mer utbredt enn om våren der solen når frem til større deler av fjellsiden. Skyggesider kan forekomme i alle eksposisjoner avhengig av skyggen fra omliggende fjell.
Plutselig oppsprekking av snødekket er et tydelig faretegn på at snødekket er ustabilt.
Avrundede, generelt grovkornet krystaller som er formet gjennom smelteomvandling. Krystallene ligger ofte i klynger. Kornstørrelse er 0.5-3 mm. Se også: Den internasjonale klassifiseringen for snø på bakken.
Svær hardt og kompakt snølag dannet gjennom smelte/frysesykluser.
Snøomvandling pga. tilføring av varme ved 0°C. Det dannes en blanding av iskrystaller og vann. Dette medfører en reduksjon i snøens fasthet.
Snøbevegelse pga. vind som kan gå mange meter over bakken. Sikten kan bli sterkt nedsatt.
Snøbevegelse pga. vind som foregår kun noen centimeter over bakken. Sikten blir ikke påvirket.
Den høyden over havet der nedbøren hovedsakelig faller som snø og blir liggende på bakken. Snøfallgrensen ligger i gjennomsnittet 300m lavere enn nullgradersgrensen. Ved intensiv nedbør eller/og avstengte daler, kan snøfallgrensen også ligge 600m lavere en nullgradersgrensen.
Snø som er transportert av vinden og avlagret i ansamlinger i terrenget.
Grenselinje (angitt i meter over havet) mellom snøkledd og snøfritt terreng. Snøgrensen kan variere i ulike eksposisjoner.
Tilvekst av snødybden i løpet av et bestemt tidsrom
Et snøskredvarsel gir detaljert informasjon om snødekket og snøskredfaresituasjonen. Snøskredfaren blir gitt på en skala mellom 1-5, etter den europeiske snøskredfareskalaen.
Snø som blir løftet av vinden og fraktet bort fra en topp eller rygg ut i lufta
Masse per volumenhet av en gitt mengde av snø. Snø kan ha svært varierte tettheter.
snø type: tetthet (kg / m³)
veldig lett nysnø: ca. 30
nysnø: ca. 100
Oppløste og fragmentert nedbørspartikler: 150-300
avrundet snø: 250-450
fasettert snø: 250-400
begerkrystaller: 150-350
våt snø: 300-600
firn: 600-830
breis: ca. 900
ren is: 917
Høyden på vannsøylen hvis en snøprøve blir smeltet (målt i millimeter), med henvisning til det samme området. Vannet tilsvarer en 20 cm snø prøve med en gjennomsnittlig snø tetthet på 100 kg/m³ er 20 mm. Med en tetthet på 500 kg / m³ tilsvarer en 20 cm snøprøve 100 mm vann.
Del av terrenget som påvirkes av solstrålingen. Typiske solsider ligger i eksposisjonene fra øst over sør til vest, avhenging av solhøyden på dagen.
Et veldig tynt lag av is på snøoverflaten som har blitt dannet gjennom interaksjon mellom solinnstråling, smelting, vind og utstråling. Soleksponerte heng har ofte en glasert snøoverflate på våren som følge av høy evne til refleksjon fra solskaren på snøoverflaten
Belastning av snøskrystallstrukturen i et snølag fører til spenninger. Belastningen kommer fra vekten av den overlagrede snøen, eller fra nedoverbevegelser i den overlagrede snøen. Spenningene kan deles inn i strekk-, skjær- og trykkspenninger.
Spesialform av nysnø: I atmosfæren fryser små vanndråper på overflaten av snøkrystallene slik at det dannes runde snøkorn. Forekommer oftest ved konvektiv nedbør. Se også: Den internasjonale klassifiseringen for snø på bakken
Skred (oftest flakskred) som består av finkornet, tørr snø som danner en snø-luft blanding når hastigheten blir stor. Snøskyen stiger opp i luften og kan blir flere titalls meter høy. Den kan nå hastigheter på 100-300 km/t og kan danne et sterkt trykk som kan ødelegge store områder.
Snøens mulighet til å yte indre motstand mot ytre påvirkninger. Stabilitet blir bestemt av forholdet av fasthet og spenninger i de enkelte snølag.
Energitransport ved hjelp av elektromagnetiske bølger. Man skiller mellom kortbølgestråling (synlig lys) og langbølgestråling (varmestråling).
Evnen til å ta opp belastning i snøens krystallstruktur pga. antall og styrken til bindningene (isbroene) mellom iskrystallene.
Svært bratt terreng har en helning over 40?. Ofte i nærheten av rygger og topper. Kan gjenkjennes i terrenget ved at terrenget viser tydelige fjellpartier.
Svake bindinger mellom snøkrystallene internt i et snølag.
Endring av temperaturen over en viss distanse, uttrykt som °C/m. I snødekket blir temperaturen målt langs en profil fra bakken til snøoverflaten. En liten gradient er for eksempel 1 °C/m, en stor gradient 25 °C/m. Konstruktiv metamorfose begynner ved en gradient på 10 °C/m.
Liten tilleggsbelastning:
- Enkel skiløper eller snøbrettkjører
- Gruppe med avstand > 10m
- Person på truger
Stor tilleggsbelastning:
- To eller flere skiløper / snøbrettkjører / etc. med avstand < 10m
- Enkel fotgjenger, klatrer
- Snøscooter, løypemaskin, sprenging
Snø uten bindinger mellom krystallene. Begrepet "løssnø" brukes for nysnø, begerkrystaller eller svært utviklede fasetterte krystaller. Definisjonen inkluderer også meget våt snø. Løssnø kan føre til løse snøskred.
Et snødekket som er lett å utløse. Bare en liten tilleggsbelastning er nødvendig for å løse ut snøskred.
Horisontal lengde fra øverste punkt ved bruddkanten til ytterste punkt av skredavlagringene.
Området som er dekket av skredmasser etter at skredet har stoppet.
Området der skredet starter (vanligvis over 30? bratt)
Utsending av langbølget varmestråling fra snøoverflaten til atmosfæren. Ved klar himmel kjøler denne prosessen ofte snøoverflaten til godt under lufttemperaturen (opp till 20?C lavere)
Grovkornet, våt snø; et result av gjentatte smelte-frys sykluser. Oppstår hovedsakelig på våren.
Våt snø har en temperatur på 0?C, vann er synlig og kan presses ut.
Skred av våt snø. Beveger seg ofte saktere enn et tørrsnøskred og har derfor normalt kortere utløpslengde i dalbunnen. Pga. den store densiteten i skredsnøen oppstår det svært store krefter på bygninger og andre konstruksjoner.
Snølag som har blitt svært hardt gjennom sterk vindpåvirkning.
svak 0-5 m/s
moderat 5-10 m/s
kraftig 11-17 m/s
svært kraftig 18-28 m/s
ekstrem >28 m/s
